Kategoriarkiv: Fersk i gamet

VEGARD REITAN

Under overskriften «fersk i gamet» ble jeg oppfordret til å skrive litt om meg selv og mine jakt og hundeopplevelser. Jeg synes det er litt vanskelig, men gjør det etter beste evne.

Jeg heter Vegard Reitan, er 24 år og bosatt på Støren i Trøndelag. I det daglige jobber jeg i jernbanefirmaet Spordrift.
Min harejakthistorie starter vel før jeg selv kan huske. Hamiltonstøver har det vært i huset i hele min oppvekst. Jeg har blitt fortalt og sett bilder av at mine første harejaktturer ble tilbragt både i bæremeis og pulk. Det første jeg husker fra jaktturer er at jakta for meg dreide seg om sysler som bålfyring, pølsegrilling og hoppbakkebygging. En historie fra min barndom har jeg fått høre igjen mange ganger: På en jakttur kunne jeg fortelle at det å bruke hund på harejakt egentlig var bortkastet. En mye bedre ide var å legge ut gulerøtter som åte. Så kunne vi bare legge oss med hagla bak en busk og vente på at haren kom på åtet. Jaktformen ble aldri testet i praksis.
I et hjem med mye jakt og hundeprat fikk jeg etter hvert mere forståelse og interesse for selve jakta og hundearbeidet. I 16-17 års alderen var vi flere kompiser som dro på harejakt sammen. Da ble vi kjørt ut om morgenen og hentet til kvelds. Harejegerlivet ble straks enklere når førerkortet var i boks.

Noen bilder fra yngre dager


I 2019 var det et faktum at vi hadde en hund for lite her i huset. Nå var det tid for å anskaffe min egen hund. Da var det ikke noe alternativ å se etter noe annet enn Hamilton, årsaken til dette var vel at jeg er oppvokst med rasen og de jeg har vokst opp sammen med har vært trivelige både i skog og heim. Svein Arne Holthe hadde nylig paret sin Ronja med Hocky til Stig Rønsåsbjørg og jeg ble lovet en tispevalp der. Selv om ventetiden føltes lang, kom endelig dagen da Koloåsens Kaisa skulle bli med hjem. Selv om jeg hadde levd og jaktet med mange hamiltonstøvere, kjente jeg nok både på stolthet og ansvar da navnet mitt sto i eierbeviset.
I trønderlag har vi greit med hare, noe som kommer til nytte når valpen skal jages inn. Kaisa var 5 mnd. første gangen hun fikk se hare, den jaget hun bare noen hundre meter med lite lyd. Etter hvert kom det noen selvstendige uttak etter korte fotarbeider. Første haren fikk jeg skutt for Kaisa da hun var 6.5mnd. All min fritid ble (og blir fortsatt) brukt på Kaisa, og losene ble etter hvert både lengre og bedre. Drittdagene dukket naturligvis opp med jevne mellomrom, noe jeg har skjønt er en naturlig del av dette gamet. På snø er hun nå en stabil jager som kjører lange loser. På barmark har utfordringen vært tapsarbeidet. Litt for stor fart og uryddig tapsarbeid, men jeg har sett framgang den siste tiden. Noen overtramp på rådyr har hun hatt, men det har aldri vært noen lange rådyrloser så dette har ikke vært noe stort problem.
I dag har Kaisa oppnådd 2×1 ÅP, 1×3ÅP og 1×0ÅP på prøve, så får vi se om vi prøver oss på en eliteprøve etter hvert.
I utstillingsringen har det gått svært bra for Kaisa, der tok hun sine tre cert på 3 forsøk og med det NUCH.
Som familiehund er hun snill og grei dagen lang. Det har vel lett for å bli litt mye skryt når man skal skrive om egen hund. Men jeg er godt fornøyd med Kaisa, selv om det ikke gjelder alle dager. Kan vel skrive under på at dette ikke blir min siste Hamiltonstøver.
Når det gjelder jaktprøver er jeg i ferd med å utdanne meg til jaktprøvedommer. Målet er å fullføre dette i løpet av sesongen. Det å få dømme forskjellige hunder og raser tror jeg blir både interessant og lærerikt.
Dette får bli min hamiltonhilsen for denne gang.


God jakt til dere alle ønskes fra Vegard.

MORGAN HUSE.

Da jeg fikk spørsmål om å skrive litt om meg sjøl og mine hunder i ”fersk i gamet” spalten tenkte jeg att det kan da vel ikke være så interessant å lese. Men vi gir det ett forsøk.

Jeg heter Morgan Huse, er 39 år, bor på gård med kone og to barn. I Aremark , inntil svenskegrensa øst for Halden. Jeg jobber som manuell skogsarbeider,og har jobba mer eller mindre i skogen i 20 år. Trives veldig bra med å være i skogen både på jobb og fritid. 

Jeg starta som 6-7 åring med  være med pappa og morfar på elgjakt. Jeg fikk min første jakthund som 12 åring, ei dachs tispe. Det gikk mye i rådyrjakt ,duer, ender og skogsfugljakt den tida. Etter hvert ble jeg med noen naboer og kamerater på harejakt, det var da interessen for jakt med støver dukka opp. 

Da jeg gikk ut av videregående i 2003 ville jeg kjøpe min første støvervalp. Jeg var ikke så opptatt av rase og avl, men jeg falt for Hamiltonstøver. Da det var ett kull på gang hos Terje Ringstad i Skiptvet dro jeg dit å plukka meg ut en hannvalp. Det ble hamiltonstøveren Felix. Det var han som lærte meg å jakte. Felix var lett å få rådyrren , rolig og fin hund som også ble en brukbar harehund, men det var rev og gaupe han likte best. Han var en sunn og frisk hund hele livet som jeg hadde det mye moro med.  Felix forsvant for meg på jakt 13 år gammel, fant han dessverre aldri igjen. Jeg hadde også en gråhund,Bamse ll,nesten samme tida som jeg hadde Felix, men Bamse tok jeg bort 10 år gammel pga kreft. Samme året som Felix og Bamse ble borte var jeg på jakt etter en ny støvervalp.

Felix, og Oryx som valp.

Jeg  er ingen rasefantast ,men det ble hamilton igjen. Jeg ringte rundt på planlagte parringer både i Norge og Sverige. Det endte med å tinge valp hos Bertil Karlsson, Dostarps kennel i Nessjø i Sverige. Det ble Dostarps Oryx, eller Lukas som vi kaller han. Lukas starta tidlig med å jage hare. Han hadde sin første lille harelos  4mnd gammel. Så ble det bare bedre og lengre loser. Første haren datt da han var 8,5mnd gammel. Da våkna jaktlysta for fult. Han var også grei å få rådyrren. På sin første jaktprøve fikk han 1.åp. Han fikk ei 0.åp på sin andre ,men fikk sin andre 1.åp rett etterpå.  Første EP hadde han full tid dag 1, men fikk ikke ut dag 2. Andre EP fikk han ikke ut dag 1, men dag 2 jaga han 120 tapsfritt,og en 3.p på en annen hare. Fikk da en 3.EP.

Sjøl om vi kanskje ikke har hatt helt flyt på EP så står han på hele dager uansett. Han har Exellent ck på utstilling. Ellers har han bra labber, bra mål og stor jaktlyst. Trivelig og snill hund. 

Oryx

Han ble parret med F-Trinsa til Rune Sliper i 2021, der har jeg ei tispe fra det kullet, Voredalens Kaisa ll. Ho har Exellent ck på utstilling, og har hatt noen hareloser, så ho skal få prøvd seg skikkelig i høst. Det har blitt 3 parringer til på Oryx. Hannsjøns Azzie til Mats Bjørn, Voredalens Billa til Jenny Gruvborg og R-Mira til Anders Kvebekk.  Så det blir spennende å følge disse valpene framover.

Kaisa og Oryx.

For meg har Hamiltonstøver vært en bra rase ,lett å få rådyrren, snille og familie vennlige hunder. Lite eller ingen sykdommer, bra labber og stor jaktlyst. Anbefaler dere med støvere å ta med den yngre garde ut på jakt, det var der jeg fikk interessen for denne jaktformen. Skitt jakt! 

Mvh Morgan Huse