Ivar Ellingsen

N JCH INT N S UCH FIN BCH RR Brattåsbäckens Boss og Ivar

Vi setter kursen mot Selbu for å slå av en prat med dem, hvor vi blir møtt med lukta av nystekt vaffel og kaffe. Når vi kommer inn så hverken ses eller høres det at det ligger tre hunder i rommet ved siden av. Pointerne vitner om et veldressert og harmonisk hjem for hundene som vokser opp her. Ivar er oppvokst i Trondheim og flytta til Selbu for 24 år siden. Han beskriver seg selv som en lykkelig pensjonist, har to barn og er gift med Kari. Han har god tid til hund, og har lyktes med flere. Hva er viktig for ham og hvordan har han klart å oppnå slike resultater?

Ivar har mye på hjertet og det er tydelig at han sitter inne med mye kunnskap. Han forteller at hund har vært livet siden han var 20 år. Han har vært aktiv og ivrig på både jaktprøver og utstillinger. Han hadde en svigerfar som introduserte ham for harejakt og lærte ham mye. Det viktigste han lærte av ham mener han er at man aldri forlater skogen uten at hunden er med ned.

Hvorfor Hamilton?

Bilde sier sitt!

Ivar er bestemt på at han aldri kommer til å forandre rase og er tro mot Hamilton. Han er nostalgisk når han forteller om hvordan det gikk til da han anskaffet seg sin første. En vindstille høstdag slapp han dreveren sin, som for øvrig ble jaktchampion på hare. Så hører han en fantastisk los som gikk i timevis. Den losen var så fin at han aldri glemmer den, den gikk i tre, fire timer før det smalt én gang og ble stilt. Han oppsøkte Arve Kulseth og fikk bekreftet at det var hans hund, Steja, han hadde hørt. Han var solgt, og bestemte seg for å skaffe seg Hamilton. Ivar sier han da hadde hørt en hund med stor jaktlyst og ærlighet, noe som passet ham godt. Bjørn Arne Kulseth i avlsrådet anbefalte valp fra ett kull i Sverige, hos Bengt Bengtson. Ivar og Kari kjører 40 mil hver vei for å hilse på tispa og valpene. Ikke før de ble møtt av ei glad og lykkelig mor som møtte de med valpene løpende etter seg, bestemte de seg. Det er nemlig viktig for dem at gemyttet til tispa er godt. Brattåsbäckens Boss ble med dem hjem. De forteller om en rolig valp som sov hele veien hjem med kun en tissepause i Meråker.

‘‘Jeg har funnet min rase og grunnen til det er at jeg har dømt mange hunder av ulike raser. Kravene mine er at de har stor jaktlyst og at de ikke lyver, at de er ærlige.’’

Ivar og Kari er skjønt enige om at Hamilton er barnevennlige og snille familiehunder. Det er friske hunder med god helse, noe forsikringssummen viser, ettersom den er billigere å forsikre enn andre raser. Hundene deres er med på alt, det er tydelig at både Ivar og Kari er brennende og oppriktig engasjert i det de driver med. Det skinner lett igjennom at de har en respekt og kjærlighet for hund. ‘‘Vi har godt av å ha noe å holde på med.’’

De forteller videre at fra gammelt av (på 30 og 50-tallet) ble det avlet på skarpe hunder som gikk på rovdyr. Det mener de kan henge igjen, derfor er det viktig å avle på mor med godt gemytt. Også her er kunnskapsbanken stor hos Ivar og Kari som navngir mange hunder og har kontroll på flere linjer og kull. For eksempel vil det lønne seg å se på søsken og ikke bare foreldredyr når det gjelder hofter. Om foreldre har a-hofter, men har søsken med HD c, d eller e, vil det mest sannsynlig bringes videre i avlen. De mener at negative trekk nedarves sterkere enn det positive og at det derfor er viktig å være nøye. Ivar sier han har vært heldig med hundene sine, men har høye krav om hvor han henter valpene. De vil ha valp etter mor og far med stålgemytt og ser etter rolige og avbalanserte valper. Han spør eier hvem som er roligst i kullet og følger med dem. De ser etter høye egenskapspoeng gitt av flere ulike dommere  hos foreldrene, og ærligheten skal fremkomme i disse.  

Hvordan preger og behandler du hundene dine?

Vi ønsker å høre mer om hvordan de dresserer og preger hundene sine. Som nevnt er hundene med overalt og de får trening året rundt. Under båndtvangen bygges kondisjon og styrke opp. Kari og Ivar sykler nesten daglig, og de har med seg hundene til Selbusjøen så de får svømme. Hundene deres har aldri vært sårlabba, og de mener at det kommer av at de er brukt året rundt. På fjellet kan de gå uten bånd og passere reinsdyr uten at de viser interesse.

‘‘Hundene jager ikke før de får lov. De har respekt for meg, men de er ikke redd meg’’.

Etter at Ivar ble jaktprøvedommer, har han vært heldig å få dømme mange forskjellige raser og mener han er blitt en bedre hundemann ved å oppleve andre hunder og ikke bare egne.

‘‘Harehundene våre får akkurat samme dressur som fuglehundene. De er like lettdressert som hvilken som helst annen hund, med tanke på lydighet og det rundt. Når valpen kommer til oss, får den være i ro ei ukes tid. Bli kjent og godtatt i flokken og glemmer sine kullsøsken og mor. Begynner med lydighet etter en uke, godbiter på innkalling. Valpen skal bli glad i meg, en som den ikke er redd, men ser opp til. Så kjører vi mange korte bilturer. De skal læres opp til å bli stødige, rolige fine hunder’’.

Å ha et godt forhold til hunden betyr mye for Ivar. ‘’Hunden er glad i deg og jager for deg. Det er viktig å behandle hunden med respekt og være snill med dem. Slår du eller banker en harehund får du ikke en god hund. Det verste jeg ser er hunder som rygger når du strekker ei hånd mot dem. Jeg bruker masse godbiter og kaller de inn ofte. Legger du inn godt stell så får du en vinnerhund. Det handler om å løfte hundene opp, med godbiter og kjærlighet.’’

Etter en måneds tid tar Ivar med valpen i skogen slik at de blir trygge og skogsvant. Under jakta får ikke hundene så mye hjelp av Ivar, den jobben må de gjøre selv. Også her benytter Ivar muligheten til å poengtere gode gener. ‘’Harehunden må lære seg selv, den slippes i skogen. Da må gode egenskaper være medfødt’’.  

Det er lurt å skyte hare for unghunder, da mener Ivar at hunden selv skal få komme til bytte først, uten at den får bite i den. Deretter binder han hunden et par meter unna og skryter og roser hunden mye mens han kaster innmat til hunden som belønning.

Videre mener Ivar et det er viktig å ha mye hare i nærområdet. I løpet av tiden han har bodd i Selbu har han drevet med predatorjakt for å holde hare og fuglebestanden oppe. Målet er ikke å rydde ut reven, men den må holdes på et lavt nivå. Jobb for å holde opp harebestanden hvor du bor. Ved å holde revebestanden ned vil det naturligvis komme mer rådyr også. Ivar forteller at hundene hans har vært naturlig rådyrrene.    

Boss

Som nevnt tidligere var Boss den første hamiltonvalpen som kom hjem til Ivar og Kari. Boss kom tidlig i los og hadde en enormt jaktlyst. Han var snill og hadde et godt gemytt. Han viste tidlig interesse, og var 6mnd da den første haren falt for ham. Han lå ofte rett bak haren og var enorm til å drive. Ivar beskriver Boss som en jaktmaskin. Han var litt over to år da han ble norsk jaktchampion. Det var fem andre i samme kull som ble dobbeltchampion, noe Ivar mener viser bredde. Boss ble også finsk jaktchampion, ble stilt i Sverige to ganger, men der manglet det dessverre noen minutt. I tillegg han ble 2 x BIS på utstilling.

Ivar forteller om da han stilte på Møbelprøven i Finland. Der ble han tatt godt imot og det ble sørget for at han fikk en svensktalende dommer og de gjorde det de kunne for at de skulle få det bra. På dag én starter Boss på snøføre, det er mye hare i området og det blir fort los. Temperaturen synker og i takt med det blir losen hakkete med en del tap. Vinterføre har snudd til minus 17 og glasskare. Det viser seg at haren går oppå skaren og hunden igjennom. Da får Ivar hvisket i øret at det dagen etter var meldt snø, så han velger å koble hunden. Det viser seg å være lurt ettersom Boss begynte å bli sårfota.

På dag to gjør 10cm med nysnø Ivar optimistisk. De havner ute i et plantefelt, og etter fem minutt får Boss uttak i et så voldsomt beskrik så dommeren skvatt. Med to fulle tapsfrie loser får Boss 97,5 poeng av 100 oppnåelige og er dermed finsk jaktchampion. Ivar er fornøyd og føler han har fått tilbake det han har jobbet for og sier at veien hjem blir kort og god etter å ha lyktes i Finland.

Det be også skutt flere gauper for Boss, en hund som ga mersmak til å starte med nye Hamiltonstøvere.

Jalle

Boss ble syk og Ivar startet raskt med jakten på ny hund. I Kalix var det født ett kull etter ei tispe, Ringa. Hun hadde høye egenskapspoeng på barmark, og i hele den linjen ble det jaget bare hare. Ivar ringte og bestilte valp. Jalle var rolig, avbalansert og tidlig ute på jakt. Han hadde to, tre uttak hver dag like ved huset. Han var best på barmark og ble fort Norsk og Svensk jaktchampion. Jalle ble en av de høyest premierte hundene i Norge. Han ble norsk, svensk og finsk utstillingschampion og internasjonal utstillingschampion. Jalle var kvalifisert tre ganger til NM og stilte til to. Det beste han oppnådde er 210 poeng på DM med to fulle loser. Jalle var flere ganger prøvevinner på jaktprøver og var utrolig lydig, han kunne ropes inn fra los uansett hørbar avstand. Han har flere kull etter seg som har nedarvet jaktlyst og rådyrene valper. Han ble årets Hamilton i 2012/13.

King

I ett kull etter Jalle i Sverige ble Røstadmoens King født. Han fikk samme egenskaper som sin far med ro, gemytt, lydighet og ærlighet. King var litt trang i starten, men han var tidligst og best til å ta ut haren. Han var også best på barmark. Han vant storutstilling i Strømsund, gikk i sin fars fotspor og ble Norsk og Svensk dobbeltchampion. King rakk ikke å komme til Finland da han dessverre fikk magekreft og døde høsten 2020. Han rakk derimot å bli prøvevinner flere ganger og bli årets Hamilton i 2016/17 og beste Hamilton i NM 2018 og 2019.  

I sommer får Ivar og Kari en ny valp som kommer etter Brattåsbäckens Zita og R-Primus hvor linjene etter Boss tas igjen. Vi ønsker de lykke til og følger spent med i årene som kommer. Takk for at dere tok oss så godt imot og delte villig av kunnskap og erfaringer.