Under overskriften «fersk i gamet» ble jeg oppfordret til å skrive litt om meg selv og mine jakt og hundeopplevelser. Jeg synes det er litt vanskelig, men gjør det etter beste evne.
Jeg heter Vegard Reitan, er 24 år og bosatt på Støren i Trøndelag. I det daglige jobber jeg i jernbanefirmaet Spordrift. Min harejakthistorie starter vel før jeg selv kan huske. Hamiltonstøver har det vært i huset i hele min oppvekst. Jeg har blitt fortalt og sett bilder av at mine første harejaktturer ble tilbragt både i bæremeis og pulk. Det første jeg husker fra jaktturer er at jakta for meg dreide seg om sysler som bålfyring, pølsegrilling og hoppbakkebygging. En historie fra min barndom har jeg fått høre igjen mange ganger: På en jakttur kunne jeg fortelle at det å bruke hund på harejakt egentlig var bortkastet. En mye bedre ide var å legge ut gulerøtter som åte. Så kunne vi bare legge oss med hagla bak en busk og vente på at haren kom på åtet. Jaktformen ble aldri testet i praksis. I et hjem med mye jakt og hundeprat fikk jeg etter hvert mere forståelse og interesse for selve jakta og hundearbeidet. I 16-17 års alderen var vi flere kompiser som dro på harejakt sammen. Da ble vi kjørt ut om morgenen og hentet til kvelds. Harejegerlivet ble straks enklere når førerkortet var i boks.
Noen bilder fra yngre dager
I 2019 var det et faktum at vi hadde en hund for lite her i huset. Nå var det tid for å anskaffe min egen hund. Da var det ikke noe alternativ å se etter noe annet enn Hamilton, årsaken til dette var vel at jeg er oppvokst med rasen og de jeg har vokst opp sammen med har vært trivelige både i skog og heim. Svein Arne Holthe hadde nylig paret sin Ronja med Hocky til Stig Rønsåsbjørg og jeg ble lovet en tispevalp der. Selv om ventetiden føltes lang, kom endelig dagen da Koloåsens Kaisa skulle bli med hjem. Selv om jeg hadde levd og jaktet med mange hamiltonstøvere, kjente jeg nok både på stolthet og ansvar da navnet mitt sto i eierbeviset. I trønderlag har vi greit med hare, noe som kommer til nytte når valpen skal jages inn. Kaisa var 5 mnd. første gangen hun fikk se hare, den jaget hun bare noen hundre meter med lite lyd. Etter hvert kom det noen selvstendige uttak etter korte fotarbeider. Første haren fikk jeg skutt for Kaisa da hun var 6.5mnd. All min fritid ble (og blir fortsatt) brukt på Kaisa, og losene ble etter hvert både lengre og bedre. Drittdagene dukket naturligvis opp med jevne mellomrom, noe jeg har skjønt er en naturlig del av dette gamet. På snø er hun nå en stabil jager som kjører lange loser. På barmark har utfordringen vært tapsarbeidet. Litt for stor fart og uryddig tapsarbeid, men jeg har sett framgang den siste tiden. Noen overtramp på rådyr har hun hatt, men det har aldri vært noen lange rådyrloser så dette har ikke vært noe stort problem. I dag har Kaisa oppnådd 2×1 ÅP, 1×3ÅP og 1×0ÅP på prøve, så får vi se om vi prøver oss på en eliteprøve etter hvert. I utstillingsringen har det gått svært bra for Kaisa, der tok hun sine tre cert på 3 forsøk og med det NUCH. Som familiehund er hun snill og grei dagen lang. Det har vel lett for å bli litt mye skryt når man skal skrive om egen hund. Men jeg er godt fornøyd med Kaisa, selv om det ikke gjelder alle dager. Kan vel skrive under på at dette ikke blir min siste Hamiltonstøver. Når det gjelder jaktprøver er jeg i ferd med å utdanne meg til jaktprøvedommer. Målet er å fullføre dette i løpet av sesongen. Det å få dømme forskjellige hunder og raser tror jeg blir både interessant og lærerikt. Dette får bli min hamiltonhilsen for denne gang.
4 ekvipasjer kvalifiserte seg til årets NM for støver. Arrangementet skulle gå i terrengene rundt i Nordmarka som Norsk Harehundklub disponerer. Et arrangement som var velorganisert uten tvil, det var bare å følge info så gikk alt på skinner. Alle ble vel i mottatt på hovedkvarteret onsdag kveld, deretter rom plassering.
Undertegnende ble plassert på et homogent Hamiltonrom, med styremedlem Øyvind Storbukås, Rune Sliper og rett over gangen var Gunnar Hartmann med fru. Så her var det ikke mulig å få «Finne lus». Lenger borte i gangen var brødrene Wanderås og Brattåsbäcken’s Lanta.
En var jo selvfølgelig litt spent på været, et lite snøfall var jo meldt, det ble vel egentlig bare et melis lag, noe mer litt høyere. Dag 1, startet vel godt for alle, alle fikk ut og noen med full tid. Alle jaget til premieloser. Lanta 191KP og Stella 190 KP hadde jo virkelig lagt et godt grunnlag, med så er det bare slik at en skal gjennom 2 dager. Dag 2, snudde det seg litt, Cj Heera måtte trekkes med ømt bein(tå), Lanta kom i fot ingen uttak. Voredalen’s Stella fikk terreng der undertegnende hadde vært Dag 1, så det var ikke lenge før Stella hadde hare på beina. Det gikk så det suste i 93 min og bom stopp. Alle som kjenner Sliper’n vet at det er en konkurranse mann, 10 gang i NM med egne hunder!! Strategien til Sliper’n var 2×120+tilleggslos! Men dessverre slik gikk det ikke, Stella var ikke seg selv etter tapet og ble meget tassen i slipp nr 2. Det er jo ikke varemerket til Stella. Men det er ikke maskiner vi har. Undertegnende var klar med sin Nordsetåsen’s Thea, trakke et bratt men helt greit terreng Dag 2. Eier valgte å ta øverste delen av terrenget først, en svak fot med det beit ikke helt. Gikk til bilen, der går Thea 50 meter og inn i en fot med uttak etter kort tid, da var det bare å vente. Haren gikk meget tett, ned lia opp på vei tilbake ned igjen. Thea var jo 3 år i mai, så det er jo litt spennende med første DM og NM. Jeg tok ikke bilde men, forbunds leder Haugen kom på besøk. Han fikk oppleve en meget god los sekvens og ikke minst kom haren opp på veien i det et Husky spann på 10 kommer og må stå å vente til Thea fikk utrede tapet og et gjentak med 10 hylende Huskyer som sto bare og spant for å komme videre. Thea var helt kald i hode og jaget videre, endte med fulltid.
Tilslutt så ble vel ikke resultatet for Hamilton så galt, det er detaljer som skiller til tider.
Nr 5: N SE J(D)CH N SE UCH RR Voredalen’s Stella eier Rune Sliper.
Nr 6:RR NJCH Nordsetåsens Thea eier Sven Tore Kittilsen
Nr 17: N SE UCH N J(D)CH Brattåsbäckens Lanta eier Bård Wanderås
Nr 19:N UCH N SE J(D)CH Cj Heera eier Gunnar Hartmann (trukket dag 2 skade)
Det er igjen tid for årets distriktsmesterskap og med det kvalifisering til Norgesmesterskapet for støvere.
I løpet av perioden 3-6. november arrangerer alle 5 distriktene sine respektive prøver. Klubbene (Nord-Trøndelag hhk, Romerike hhk, Aust- Agder hhk, Hadeland hhk og vestfold hhk) har lagt ut deltagerlister.
Av listene kan vi se at det er 20 hamilton som starter og 1 står som reserve.
Hamiltonringen ønsker alle hunder, og særlig hamilton, med eiere lykke til. Vi håper at vi også i år kan få med mange fine representanter videre til NM.
DISTRIKT 1:
NO36075/18 Koloåsen`s Nira. Eier: Rune Bekken.
NO37629/15 Lådde. Eier: Knut Christiansen.
NO37630/15 Hocky. Eier: Stig Rønsåsbjørg.
NO37632/15 Vera. Eier: Trond Revhaug.
NO43658/19 Koloåsen`s Rinja. Eier: Svein Arne Holthe.
NO45056/20 R- Selma. Eier: Trond Revhaug.
NO45090/16 Koloåsen`s Troya. Eier: Stein Olav Hugdal.
Tor Bjørnstad døde fredag kveld 7.oktober drøyt 92 år gammel.
Tor Bjørnstad fra Lier utafor Drammen, vil for alltid stå igjen som en av de sterkeste og viktigste personlighetene i det norske Hamiltonmiljøet, de siste 50 år.
Kari og Tor, for det var alltid Kari og Tor. Kari var med overalt som mentor, støttespiller, kunnskapsbase, rådgiver og altmuligkvinne. Om det var på jakt, utstillinger, jaktprøver, møter, treff eller distrikts og Norgesmesterskap. Uten Kari ved sin side, var det noe som manglet for Tor.
De markerte seg for første gang i Hamiltonmiljøet med Ch Flaks f.1973. Flaks ble omtalt som en lysende stjerne på Hamiltonhimmelen i jubileumstidskriftet til forbundet i 1982. Han hadde et strålende eksteriør og var Nordisk Vinner, samt flere 1. premier på jaktprøve. Det morsomme var at han hadde mye «Norsk Hamiltonblod» i årene med linjeparing på Larshus Tass og Nordmarkens Trinsa. Etter Flaks kom Gløggi, også hun Nordisk Vinner, f.1984. Gløggi ble bl.a. Bir med 50 Hamiltonstøvere i Drammen 1993. Etter Gløggi kom 2 nye championer, Flaksi og Flekken.
NDCH og SDCH RR Flaksi fortjener nok litt ekstra oppmerksomhet. For oss sett utenfra, var nok hun den hunden fra Bjørnstads, vi husker best. Flaksi deltok i 4 Norgesmesterskap – en helt unik prestasjon, når vi vet hvor trangt det nåløyet gjennom DM er. Hun ble også kåret til årets Hamilton i Norge i 1994/95. Eneste feilen med Flaksi var at hun var så forbannet vanskelig å koble, sa Tor med sin sedvanlige snert.
De siste hundene Kari og Tor utmerket seg med hadde de sammen med sin gode venn og støttespiller, Hans Simensen. Både Int N S Uch og N S Jch RR Kiara og Int N Uch og N Jch Sæterskogens Flekken huskes med glede og beundring. Begge disse hundene var selvsagt fra Kari og Tors gamle linje som startet med Flaks.
Kari og Tor var raseentusiaster med egne og sterke meninger. De tok ofte standpunkter og hevdet synspunkter som var litt på tvers av det den gemene hop mente. De la alltid rasens beste til grunn og mente at overdrevent negativt søkelys på sykdom, løshet og helse ikke gagnet rasen. De var dyktige til å argumentere for sin overbevisning og sammen med sin enorme erfaring hadde de en sterk tillit og tiltro i Hamiltonmiljøet. På alle tilstelninger de deltok, ble de naturlige midtpunkt, hvor deres kunnskap og viten ble formidlet og tatt imot. Tor´s kjappe humørfylte «på kornet» kommentarer smittet alltid over på tilhørere.
Gjennom de siste 50 årene er det svært få som har reklamert så godt og mye, og talt så varmt om vår kjære rase som Kari og Tor. I Hamiltonmiljøet er vi svært takknemlige for den innsatsen de har lagt ned for rasens ve og vel gjennom et langt liv.
Vi lyser fred over Kari og Tors minne. I evig takknemlighet.
Njch Bojan, En av mange flotte valper fra Lier.
Kari med Flaksi og Tor med Flekken.
«Jakta og bikkjene betyr alt for helsa»
«Ikke bare god mosjon, men også det og hele tida ha noe å glede seg til, å ha forventninger. Det kan ikke verdsettes høyt nok!»
Tor Bjørnstad 2018.
En siste hilsen på vegne av Hamiltonringen og Hamiltonmiljøet i Norge
Da jeg fikk spørsmål om å skrive litt om meg sjøl og mine hunder i ”fersk i gamet” spalten tenkte jeg att det kan da vel ikke være så interessant å lese. Men vi gir det ett forsøk.
Jeg heter Morgan Huse, er 39 år, bor på gård med kone og to barn. I Aremark , inntil svenskegrensa øst for Halden. Jeg jobber som manuell skogsarbeider,og har jobba mer eller mindre i skogen i 20 år. Trives veldig bra med å være i skogen både på jobb og fritid.
Jeg starta som 6-7 åring med være med pappa og morfar på elgjakt. Jeg fikk min første jakthund som 12 åring, ei dachs tispe. Det gikk mye i rådyrjakt ,duer, ender og skogsfugljakt den tida. Etter hvert ble jeg med noen naboer og kamerater på harejakt, det var da interessen for jakt med støver dukka opp.
Da jeg gikk ut av videregående i 2003 ville jeg kjøpe min første støvervalp. Jeg var ikke så opptatt av rase og avl, men jeg falt for Hamiltonstøver. Da det var ett kull på gang hos Terje Ringstad i Skiptvet dro jeg dit å plukka meg ut en hannvalp. Det ble hamiltonstøveren Felix. Det var han som lærte meg å jakte. Felix var lett å få rådyrren , rolig og fin hund som også ble en brukbar harehund, men det var rev og gaupe han likte best. Han var en sunn og frisk hund hele livet som jeg hadde det mye moro med. Felix forsvant for meg på jakt 13 år gammel, fant han dessverre aldri igjen. Jeg hadde også en gråhund,Bamse ll,nesten samme tida som jeg hadde Felix, men Bamse tok jeg bort 10 år gammel pga kreft. Samme året som Felix og Bamse ble borte var jeg på jakt etter en ny støvervalp.
Felix, og Oryx som valp.
Jeg er ingen rasefantast ,men det ble hamilton igjen. Jeg ringte rundt på planlagte parringer både i Norge og Sverige. Det endte med å tinge valp hos Bertil Karlsson, Dostarps kennel i Nessjø i Sverige. Det ble Dostarps Oryx, eller Lukas som vi kaller han. Lukas starta tidlig med å jage hare. Han hadde sin første lille harelos 4mnd gammel. Så ble det bare bedre og lengre loser. Første haren datt da han var 8,5mnd gammel. Da våkna jaktlysta for fult. Han var også grei å få rådyrren. På sin første jaktprøve fikk han 1.åp. Han fikk ei 0.åp på sin andre ,men fikk sin andre 1.åp rett etterpå. Første EP hadde han full tid dag 1, men fikk ikke ut dag 2. Andre EP fikk han ikke ut dag 1, men dag 2 jaga han 120 tapsfritt,og en 3.p på en annen hare. Fikk da en 3.EP.
Sjøl om vi kanskje ikke har hatt helt flyt på EP så står han på hele dager uansett. Han har Exellent ck på utstilling. Ellers har han bra labber, bra mål og stor jaktlyst. Trivelig og snill hund.
Oryx
Han ble parret med F-Trinsa til Rune Sliper i 2021, der har jeg ei tispe fra det kullet, Voredalens Kaisa ll. Ho har Exellent ck på utstilling, og har hatt noen hareloser, så ho skal få prøvd seg skikkelig i høst. Det har blitt 3 parringer til på Oryx. Hannsjøns Azzie til Mats Bjørn, Voredalens Billa til Jenny Gruvborg og R-Mira til Anders Kvebekk. Så det blir spennende å følge disse valpene framover.
Kaisa og Oryx.
For meg har Hamiltonstøver vært en bra rase ,lett å få rådyrren, snille og familie vennlige hunder. Lite eller ingen sykdommer, bra labber og stor jaktlyst. Anbefaler dere med støvere å ta med den yngre garde ut på jakt, det var der jeg fikk interessen for denne jaktformen. Skitt jakt!